Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.
Demokratiet –
Jeg er en fri sjel.
Jeg bor i et fritt land.
En rettsstat.
Et folkestyre.
En trygg tilværelse.
Jeg bor i et demokratisk land.
Der menneskeverd og menneskerettigheter er en selvfølge.
Vi har bygget vårt land.
Vi har kjempet for våre rettigheter.
Vi har skapt et naturlig menneskeverd, –
Guds skapelse i oss selv.
Et land med hjerterom.
Et land hvor folk behandles likt.
Hvor loven står sterkt, en lov som
kjemper for alle,
en lov uten innblanding fra et folkestyre.
Vi velger våre folk, våre politikere.
Vi gir dem makten, vi tar makten fra dem
om ikke folkets vilje får styre, om ikke
menneskerettighetene ivaretas.
Demokratiet står sterkt i Norge.
Egoisme og maktbegjær gir diktatoriske tilstander.
Demokratiet har dårlige kår, når makten rår.
Kjærligheten for vår neste blir et tomrom når folket
ikke får styre.
Et folkestyre av kjærlighet,
av barmhjertighet for vår neste.
Demokrati,
et storting, en regjering valgt av folket.
Til felleskapets beste.
En nasjon, alle i arbeid, velferd, integrering.
Vi er ett folk.
Et folkeslag i en verden der menneskerettigheter
er ukjent for mange.
Et menneskeverd vi tar for en selvfølge.
Det er vår fordømte plikt å hjelpe –
alle folkeslag i denne verden til et rikt liv,
et liv vi tar som en selvfølge,
i et modent demokrati.
Det er kjærlighet for vår neste.
Vår fane skal svaie, demokratiets fane,
– prektig som en svane.
De Forente Nasjoner –
Et felleskap til vårt beste.
Et felleskap for alles beste.
Å forene nasjoner gir samhold,
sikrer fred og fordragelighet.
Et forente nasjoner med
menneskerettigheter og menneskeverd som grunnpilar.
Irettesette stater, nasjoner der egoismen rår,
der makten overgår menneskets vilje.
En bærekraftig utvikling, – åndens bærekraft,
Våre tanker om likhet blir til målbare dimensjoner.
Forente mål og strategier for å hjelpe mennesket –
i hver krinkelkrok på Moder Jord.
Vi er ett, mange mennesker,
samme verdi.
Menneskeretten, menneskeverdet er gitt oss alle av vår skaper.
Menneskets uvilje og råskap forringer den medfødte rett.
De forente nasjoner skal ivareta alle som en.
Gi oss trygghet,
en sikker fremtid
et bærekraftig liv.
En nasjon tilhører vi, en nasjon er gitt oss,
de forente nasjoner er gitt oss alle.
Vi tilhører felleskapet,
Vi er ett med de forente nasjoner, –
ingen grenser, et land, et landskap, Moder Jord.
Solidaritet –
De røde flagg, de røde faner flagrer i vinden, –
arbeiderklassens kamp for frihet,
for rettigheter i arbeidslivet, –
for sitt menneskeverd.
Verden trenger vår solidaritet.
På lik linje med de røde flagg.
I vinden, – et blaff, en erindring, et minne –
er det som er igjen fra en århundrets kamp –
for friheten til et anstendig menneskeliv.
Et barn sulten, en familie i tårer, –
et krigs øde uten avling.
I solidaritetens navn la oss hjelpe dem,
gi dem livsgrunnlag tilbake.
Menneskets begjær, vanviddet, –
galskapens hoder kjenner ikke engang navnet solidaritet.
La oss svinge fanene, de blodige flaggene for våre likestilte,
våre medmennesker, menneskene vi ikke ser med våre øyne,
men som vi hører gråten fra.
Vi skal kjempe for dere,
dere som lever i hungersnød, i fattigdom, –
for vi er ett folk, menneskeheten, –
et ukrenkelig menneskeverd.
Menneskerettigheter for alle,
de forente nasjoner, fredens symbol, solidaritet.
Samhørighet er slagordet.
Vi er alle i samme båt,
åndens bærekraft – din vilje.
Solidaritet, fred, trygghet, bærekraftig utvikling, –
alles menneskerettigheter er like,
vi er ett og en i Guds skapelse.
Menneskeverd –
Ukrenkelig, menneskets liv.
Livet gitt oss alle, samme verdi.
Menneskeverd, – et klingende ord i ditt hjerte.
Sjelens sannhet, åndens bærekraft.
Vi er da alle like, født like,
kommer fra samme sted, himmelriket.
En ny ånd, et nytt menneskeverd, –
likhet for alle.
Det var ordene jeg var fylt med –
da jeg kom til denne verden.
Jeg ble krenket.
Mitt menneskeverd ble krenket i
konsentrasjonsleiren i Sachsenhausen.
Friheten var borte,
livet var borte disse år.
Menneskesinnet, så ufattelig stort,
større enn egoismens og maktbegjærets lavere mål.
For på toppen hersker den evige kraft –
kjærligheten, –
alt annet blir for smått.
Menneskesinnet, sjelen din overlever alt.
Den uendelig barmhjertighet.
Det er Guds kjærlighet, vår kjærlighet for at –
jordens folk skal nå toppen i menneskesinnet;
kjærligheten som skapte deg, som holder deg i live.
Menneskeverdet er ukrenkelig.
Åndens lærdom.
Sannhetens speil –
Vannspeilet røper alt.
Himmelspeilet ser alt.
En verden fylt av angst.
Jagerflyet flyr mellom speilenes overflate.
Med ett et inferno av flammer.
Hungersnød er et faktum.
Avlinger ødelagt, mennesker drept.
Barna skrikende uten klær, løpende.
Soldater med gevær.
Hva fanden gjør jeg her?
Mitt liv er ødelagt.
Politiske krefter –
som sendte meg ned i djevelens rike.
La oss komme oss ut,
la oss komme oss vekk herfra.
La oss stille djevelens ryttere for domstolen.
La dem få kjenne på sin egen frykt, –
sitt tap av frihet.
La krigens herjinger, dens stål bli til jordens ploger.
Renske vekk uretten, velte jordens kraft og gi
frøenes synlighet – en jord, en fruktbar jord.
Nye avlinger, krigens glemsel.
Hva fanden holder dere på med –
dere maktbegjærlige?
Grusomheter som vil speiles i deres egen himmel –
på vannets overflate, speilets kraft.
Ugjennomtrengelig, aldri glemt.
Himmelens speil kaster skygger –
over menneskets ugjerninger.
Fortapelse i menneskesinnet,
det blir ugjerningens sertifikat.
Sannhetens speil unnviker ingen,
sannhetens speil vil fortelle historien.
Avlingene kan høstes.
En fruktbar jord, ploger med kjærlighet –
som ser mot himmelens speil;
klima, en ny krig, tørke, flommens herjinger, –
stormens ubarmhjertige vær,
en temperatur som skålder de fattigste av de fattige.
Hva fanden holder dere på med?
Stopp klima endringene.
Gi de fattige bedre kår, livets rett, –
deres menneskeverd og rettigheter som dine egne.
Covid19, det ubarmhjertige virus.
Sluppet løs av menneskeheten,
tatt fra dyreriket.
Herjinger i vannspeilets overflate.
Himmelens speil reflekterer ugjerningene,
urettferdigheten, de rike først,
de fattige om noe er igjen.
Sannhetens speil gir det ekte bildet,
forvirrer ingen.
Se deg selv i speilet.
Har du ren samvittighet?
Du kan gjøre noe med det.
Du kan bidra til at ulikhetene –
blir visket bort på vannspeilets overflate.
Da kan du se deg selv igjen på speilets overflate,
en refleksjon av himmelens speil,
ditt eget himmelrike,
ditt eget jeg, sjelens sanne ansikt.
Din fordømte plikt –
Jeg er et menneske.
Jeg som alle andre,
må fylle livet mitt med mening.
Hva er meningen med livet?
Hvorfor kom jeg til dette, jordens univers?
Hvorfor ble jeg til?
Hva er jeg her for?
Min venn, du er en Guds skapning,
en kjærlighet som skapte liv, som ga deg liv, –
for å gi ditt bidrag, –
for jordens ve og vel, for menneskers velferd.
Det er din fordømte plikt å bidra og hjelpe din neste.
Det er derfor du er her.
Det er derfor du ble gitt et nytt liv.
Sjelens vandring, for å utvikle deg selv.
For selv å bli kjærlighet, ett med din skaper.
Du valgte det selv, ditt nye liv.
Vanskelig å forstå.
Vanskelig å se i dogmenes verden,
fortryllende eventyr – eventyr uten mening,
galskapens kapittel.
Riv deg løs.
Bruke ditt eget sinn, din egen fornuft, forstå livet,
vær deg selv bevisst.
Lytt til ditt indre, –
kjærligheten som brakte deg til dette livet,
som holder hjertet i balanse.
Hør dine hjertebank.
Uten åndens bærekraft er det intet liv.
Lytt til ditt hjerte, – dine hjertebank.
Det er livets ånd.
Det evige liv, –
hjertebank du ikke hører,
som speiles,
sannhetens speil.
