All posts by SpiritIDInstitute.org

MORGENSTUND AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021

 
Morgenstund –

Det er daggry.
Jeg sitter ved vinduet.
Stearinlyset gir rommet fortsatt lys.
Åsen jeg ser som springer rett ut i havgapet lysner.

Et solstreif møter mitt blikk.
Den grønne lungen ut i havgapet er med ett fargerik.
Åssiden fylt av lyng med sitt lilla skjær.
Krusningene skimtes i havgapet innover mot stranden, –
en strand som venter på mitt morgenbad.

Jeg nipper til kaffen denne morgenstund.
Sollyset som blir sterkere varmer mitt hjerte.
Plutselig er rommet fylt av de varme stråler.
Stearinlyset har gjort sin plikt, –
og spares til skumringens time.

Morgenstunden gir meg mening, –
det vakre maleriet jeg ser fra mitt vindu.
Gårsdagens uvær forsvant bak solen.
Jeg kan fortsette mitt maleri.
Jeg finner penselen og min palett,
og gir navnet jeg har dvelt over denne stund, –
da morgenlyset varmet mitt hjerte nok en gang.
Jeg skriver min signatur på Guds skapelse;
Morgenstund.

 


“Morgenstund” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

AFTEN RØD AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

 
Aften rød –

Jeg maler min himmel.
Penselen er blodrød.
Vinduet gir meg kontrasten.
Virkeligheten ute, sinnet mitt inne.
Hva skal det bli til?

En prektig himmel med skyer som brannfakler, –
idet solen gir sine siste stråler; blodige, men virkelige.
Et sant maleri.
En pensel som foreviger sannhetens øyeblikk.
Bli en stund lenger, – jeg er ikke ferdig.
Vent litt, – der ja.

Penselen nådde siste strøk.
En aften rød ble foreviget i mitt sinn, –
et speilbilde plassert på et lerret.
Mitt kunstverk – Guds skapelse.
God natt, min venn.

 


“Aften rød” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

DRØM AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Drøm –

Hvem er du?
Jeg er din skytsengel.
Jeg følger deg.
Jeg er her for å hjelpe deg.
Hvor kommer du fra?
Jeg er fra det indre landskap.
Jeg er sommerfuglen du får i maven, –
som varsler og gir råd.

Min intuisjon?
Ja om du vil, – jeg er din følgesvenn.
Men du har da ingen vinger.
Jeg er den du vil jeg skal være, –
med eller uten vinger.
Jeg er en engel, en ånd, et menneske, –
et ansikt som smiler til deg, som vil deg godt.
Er du en drøm?
Jeg er din drøm, –
en realitet, et drømmens vesen, –
en budbringer fylt av kjærlighet for min neste, –
for deg min venn.

En drøm – en virkelighet.
Drømmens vesen kan du skape, kan du male,
– drømmen som var din skytsengel,
som talte til deg.

Drømmer; skapende, vilter, –
tilbake i tid, nåtid, fremtid,
forstyrrelser fra ånd til jord, fra jord til ånd.

En evig vandrende sjel.
En ubestemmelig drøm.
En ukjent drøm.
Drømmer som gir livet mening,
– og drømmer vi vil være foruten.

Livets drøm; – likhet for alle,
kjærlighet, hengivenhet, barmhjertighet, –
et godt liv på Moder jord.
Din drøm – vår drøm.
 


“Drøm” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

TRIST AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

Trist –

Jeg ser et mørke over Moder jord.
Et lite barn som skriker i det fjerne.
En mor som trøster.
En trøst i hungersnød.
Gråt som slår brister i mitt hjerte.

Ufattelig fattigdom,
boende i slummen.
Ingen fremtid.
Jeg blir trist.

Menneskets egoisme kjenner ingen grenser.
Øyne som ikke vil se et stakkars barn i øynene,
ser bort, – vekk fra det ubehagelige.
Hjelpe meg for en verden.

Hungersnød gir mørke skyer, –
skaper ufred i menneskesinnet,
gir tårene og skrikene virkelighet.
For det er den verden vi har skapt,
en verden av ekstreme ulikheter.

Ja, det kan virke som store hav skiller oss,
hav noen i sin sorg prøver å krysse,
bøte med livet for å gi barna en trygg oppvekst, –
vekk fra hungersnød og et ubarmhjertig liv.

Jeg ser hvite skyer drive vekk de mørke skyer.
Vår barmhjertighet kan gjøre underverker.
Du trenger ikke være trist.
Du kan bli en hvit sky som skaper livsgrunnlag –
og gode kår for din neste.

Du kan tørke vekk tårene,
du kan gi din hånd til barnet, en hånd å holde i,
en god hånd, ditt hjerterom for din neste.

 


“Trist” er ett av seks dikt i Landskap, fra Arnulf Øverland i ånden, 2021.


 

LIVSLINJER AV ARNULF ØVERLAND

 
Samtidsdikt av Arnulf Øverland,
Kommunisert fra åndeverden 4. juli 2021.

 
Sjelens vandring –

Ny lærdom, sjelens utvikling,
livets linjer.
De forgangne tider,
linjene jeg husker, nye liv,
fremtiden har vi foran oss.

Hvilke linjer vil jeg skape?
Mine livslinjer, – kjærligheten for min neste.
Jeg ofrer mitt liv for å se kjærligheten blomstre.
Nye livslinjer, nye generasjoner.
Barn født inn i en ny virkelighet.
Sjelens vandring.

Mine liv, livets linjer.
Veien har jeg gått selv.
Nye stier, ett kart i mitt indre.
Hva vil jeg?
Hvilke linjer ligger forut?
Mitt liv, det evige liv.

Det liv du skaper for fremtiden, –
livet du gir til dine barn, dine etterkommere,
– gir grobunn for deres linjer, livslinjer, veier,
noen vi alle må gå, noen som bare er dine,
som du kan ha i ditt hjerte, som du kan minnes.

Et kjærlig blikk, en vinterstemning, en solnedgang,
en morgenstund du våknet av fuglekvitter, –
øyeblikk som er kjær.
Den kjærlighet du ga til dine neste –
ble den vakreste linjen, livslinjen, ditt liv.

Sjelens vandring, –
dine liv, din ånd gjennom mange årstider.
Sjelens vandring, –
en gave gitt i kjærlighet.
Sjelens vandring, –
en dag, Guds vandring, deg selv,
ett i skaperverket, ett med Gud.

Broen –

Mine dikt kommer til dere ubehøvlet.
Mine ord fra himmelriket.
Flyvende over broen.
Kjærlighetens bro.
Vår kommunikasjon med jorden.

Ord fylt av kjærlighet for min neste.
En bro skapt i kjærlighet, –
gjennom Guds skaperverk.
Vi er levende, – vi som døde fra jordens skorpe.
Vi kommer til dere.

Vi er i himmelens speil.
Du ser bare deg selv. Vi er speilet som ser alt.
Fra jord til himmel, broen som gir samhold,
som forteller sannheten,
sannhetens bro i kjærlighetens tegn.
Uten kjærlighet, ingen bro.
Guds skaperverk er broen.

Gi av dere selv sier den Allmektige ånd,
og jeg skal bygge broen for dere.
Gi deres søsken himmelens lærdom,
– hva vi selv erfarte,
som kan være til hjelp i ditt jordiske liv.
Hjelp for vår neste, for din generasjon,
for dine etterkommere.

Broen er en virkelighet.
En bro av kjærlighet.
Møt oss på broen.
Vi er levende, levende mennesker som dere selv.
En åndelig form, en menneskeform.
Blind for ditt øye, en realitet,
en kroppslig form i vår verden.

Vi er ikke så forskjellig, –
men kroppen vår er tilpasset vår virkelighet,
den sanne virkelighet,
som deres kropp er tilpasset jordens atmosfære.

Broen er til for å brukes.
For å skape forståelse for livets realitet.
En bro med visdom og kjærlighet bygget av Guds hender.
Vår bro, din bro, livets bro.

Gjennombruddet –

Se, –
hvordan kan det ha seg.
Krefter jeg ikke har sett før.
Usynlige krefter.
Hva i alle dager.

Du verden.
Kommunikasjonen med et bord,
et bord som løfter seg fra gulvet.
Det må da være tøv.
Det må da være selvpåført.

Et bord som kommuniserer,
som banker i gulvet,
ett bank for ja,
to bank for nei.

Et bord som løfter seg,
og svarer på dine spørsmål.
Det er en sannhet.
Vi kan vitalisere et bord, gjør det levende.
Ingenting er unaturlig i Guds skaperverk.

Er det ikke nifst å høre mediet puste tungt?
Å høre bank i gulvet som ikke skulle være der?
Kommunikasjon med det hinsidige?
Hva er dette for noe tøv?

Min venn, det er en realitet.
Det er ikke tøv.
Vi er levende mennesker som prøver å få kontakt.
Levende mennesker som er motsagt av dogmenes tale.
Ubeskrivelig dumt.

Hva fanden er det du tror du er, allvitende?
Du som ikke engang forstår ditt eget vesen.
Øyne som kan se, ører som kan høre.
For utrolig til å være sant, men du tar det som en selvfølge.

Hva vet du om cellenes oppbygging?
Hva vet du om kraften du har inni deg selv, –
kraften som driver din fysiske kropp?
Du vet ingenting, min venn.

Se, –
og du vil lære.
Gjennombruddets time.
Det er da helt umulig å vite det?
Det ukjente.
Hvordan i alle dager kunne de vite det?
Det vet da bare de døde.

Hvordan fant de det?
Spørsmål du vil stille, – gjennombruddets øyeblikk.
Livet etter døden blir kjent.
Livet uten død, – kun en ny dimensjon,
for min venn, det finnes ingen død.

Jeg vil ikke tro det jeg ser.
Dogmenes tid er forbi.
Livets realitet er åpnet.
Vi kommer til dere i kjærlighet, ingenting å frykte.
Det er jordens ugjerninger, folk uten forstand,
egoisme og maktbegjær, det skal du frykte.
Det skal du kaste fra deg.

Himmelriket – de levende døde,
er som du selv, mennesker.
En dag vil du bo i vår verden.
Du vil lengte etter å fortelle dine at du er i live,
at det er ingenting å frykte, –
fordi du kom til kjærlighetens rike.

Glemt på jorden, –
forstummet i gjennombruddets øyeblikk.
La gjennombruddet bli din åpenbaring.
Livets åpenbaring.

Ditt liv –

Dagen er solrik.
Små hvite skyer haster av gårde på himmel blå.
Du har tatt turen ut i havgapet.
Sitter i åsen i det rosa skjæret mellom lyngen og tiriltungen,
som med sitt gule røde nebb hvisker til deg i vinden, –
som i et øyeblikk vil gi deg livets åpenbaring.

Dine tanker følger de flyktige skyene,
noen måker skriker, følger vinden,
svever frem og tilbake på luftstrømmene.
For en deilig sommerdag. Livet er ditt.
Et søtt øyeblikk som gir deg fred i sjelen.
Jorden har da også søte øyeblikk.

Med ett brytes freden.
Du hører et drønn,
og jagerflyet skremmer måkene, idyllen.

Hva brukes disse maskinene til?
Tristheten kommer sigende.
Du minnes krigen i Yemen, i Syria,
i Afghanistan, i Irak, i Palestina.
Hvorfor må mennesket ødelegge seg selv,
sin neste.

Det er jo galskap.
Kontrastene i ditt liv er til å kjenne og føle på,
fra glede til tristhet på et øyeblikk.

Tankene dine vender tilbake til åsen.
Det rosa skjæret, de små viltre blomstene, –
gule, hvite, rosa, noen bomullsdotter her og der,
myren som med ett dufter fra varme stråler.
En termikkboble fanges av nesen, – inndrag.
Du føler du puster ut naturens bilder av skjønnhet.

Jeg må redde verden.
Det er din tanke.
Alle mennesker må oppleve stillhetens,
fredens øyeblikk slik jeg nå gjør.
Det er her jeg vil være.
Tanken om ondskap, voldelige,
flammende tilstander må få sin ende.

Min venn,
du kan ta del i å skape en bedre verden.
Du kan gi av deg selv.
Du kan rope høyt om urettferdighet,
om galskap; krigene som herjer, –
så politikerne får folkets røst for sine beslutninger.

Vi kan alle gjøre vår del for å bedre kårene –
for verdens ulykkelige og uskyldige,
dine medmennesker.
Din kjærlighet for din neste –
kan gjøre en forskjell.