Ole Paus med poetiske ord fra åndeverden.
Mellom fjord og fjell, mellom himmel og hav –
Mitt lille land vokser frem som en spydspiss.
Hvis pokker, jeg er i Himmelen –
En spydspiss som treffer midt i mitt hjerte –
kjærligheten i meg selv –
Jordens indre, mitt eget jeg –
en skapelse fra jord til et himmellegeme.
Kjærligheten bruser.
Dødsangsten, ja hva er nå det?
Jeg ser mitt land, et land med hjerterom for de stakkars flyktningene, –
et land med hjerterom for de svake.
Min ånd svever over landskapet –
Faen heller, kan egoismen ta slutt!
Rikdommen kjenner ingen grenser før man entrer dødens portal –
der med ett er man en fattig sjel –
som enten får kjærlighetens vinger som englene,
– eller en fattig lus i Himmelbjerget.
Fjord, vidder, – solen beskuer – gir gjenskinn som glitrer i sjøen under.
Molteblomstene står i sin hvite prakt,
Guds gjenskinn i moltene,
rosetten i blomsten som ble til en sol, en barmhjertighet i Guds skapelse –
spiselig for enhver, fattig og rik.
Mitt lille land i himmelriket.
Jeg vandrer, – der som jeg gjorde i mitt jordiske legeme,
uten skavanker med min gitar.
Jeg synger mitt land i himmelen som på jorden.
Syng med meg –
Mitt lille land
Et lite sted en håndfull fred
Slengt ut blant vidder og fjord.
Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
Mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord.
Mitt lille land
Der havet stryker mildt og mykt
Som kjærtegn fra kyst til kyst.
Mitt lille land
Der stjerner glir forbi
Og blir et landskap når det blir lyst
Mens natten står blek og tyst.
Mitt lille land
Et lite sted en håndfull fred
Slengt ut blant vidder og fjord.
Mitt lille land
Der høye fjell står plantet
Mellom hus og mennesker og ord
Og der stillhet og drømmer gror
Som et ekko i karrig jord.
Gud velsigne mitt land som ofrer seg for den svake sjel, for de svakeste i verden,
de fattige, de bunnløse i sin gråt for en mer rettferdig verden.
Du som ikke forstår opp ned på livets hemmelighet, forstår ikke deg selv.
Kjærlighetens vinger gir meg vidsyn,
ser kontrastene i en ulykkelig verden –
en verden, mitt land kan gjøre noe med, kan gi sjelefred.
Mitt vingespenn er stort, kjenner ingen grenser – la det bli Norges vingespenn!
Mitt lille land på jorden som i himmelen.
Ole Paus i ånden – 16. Juli 2024
Denne teksten er et inntrykksbasert og historisk arkivdokument. Materialet inngår ikke i Spirit ID‑metoden eller identitetsverifisering. Eventuelle personreferanser er symbolske eller tematiske.
